Det hadde begynt å snø for noen timer siden, like etter Arendal. Sakte, men sikkert hadde uværet tatt seg opp helt til jeg befant meg midt i årets verste snøstorm på riksvei 202 i nærheten av Lundersæter i Østfold. Det var ikke null sikt, men det var ikke mange meterne jeg så foran bilen. Idiotisk nok fortsatte jeg å kjøre. Jeg skulle stoppet et sted for lenge siden, men jeg skjønte ikke at jeg var i trøbbel før det var for sent. Nå sneglet jeg meg fremover så sakte jeg bare kunne mens jeg forsøkte å holde bilen på veien.

Jeg var på vei til en kamerat som nylig hadde flyttet ut på landet, så jeg var ikke veldig kjent i området. Jeg var 35 år og nyskilt, heldigvis uten barn, så kameraten min hadde invitert meg hjem til seg for å slappe av og «feire friheta,» som han kalte det. Valget sto mellom en kald og tom leilighet i Kristiansand og noen dager hos en god venn, så da ble det en biltur på meg. Jeg måtte tilbake på jobb over helgen, hvis jeg overlevde snøstormen da.

Skilt, veistriper og alle andre kjennetegn var forlengst dekket av snø og is. Vinden blåste godt nå, jeg kunne kjenne kastene ta tak i bilen innimellom. Varmen sto på for fullt og vindusviskerne gikk konstant, men det var såvidt jeg kunne se noe som helst ut av frontruta. Den eneste grunnen til at jeg kunne se veien var at vinden var så sterk at den blåste snøen av gårde før den kunne legge seg. Heldigvis hadde jeg en god vinterbil med firehjulstrekk, ellers tror jeg turen hadde blitt kort.

Fjernlys var det bare å glemme, snøen kom så tett at det eneste jeg så var en lysende, hvit vegg. Jeg var nede i 20 kilometer i timen da jeg så en liten stripe av lys rett foran meg, med noen som beveget seg foran lyset! Selv med min lave fart måtte jeg kjempe for å svinge unna. Det var såvidt jeg ikke havnet i grøfta, men jeg klarte å stoppe ved veikanten. Personen må ha sett bremselysene mine, for det neste jeg hørte var banking på bakruten. Jeg åpnet vinduet på gløtt og ropte over vinden at de måtte komme inn i bilen, de kunne ikke stå der ute i kulda. I dette været tok jeg sjansen på å slippe inn en fremmed person, jeg kunne ikke la dem fryse i hjel heller.

Passasjerdøra ble revet opp og en eldre mann satte seg inn ved siden av meg. «Tusen takk skal du ha, jeg tror ikke jeg hadde holdt ut mye lenger der ute. Det er såvidt jeg kjenner bena mine!»

«Du har griseflaks,» svarte jeg, «hvorfor ventet du ikke i bilen med varmen på?»

«Det er såvidt man ser veien, noen kunne kjørt rett forbi uten å se meg. Uansett så stoppet bilen rett etter jeg kjørte i grøfta, det må ha kommet snø i eksosrøret eller noe sånt. Uten motoren på blir det ikke noe varme. Mitt navn er Teodor, men folk kaller meg bare Teo.»

«Jeg heter Frank,» sa jeg, «hyggelig å treffe deg. Bor du i nærheten, eller var du ute på tur du også?»

«Jeg bort noen kilometer fra neste avkjørsel, hvis du kunne kjørt meg hjem kan jeg vise deg veien.» Jeg fikk bilen ut på veien igjen og sammen fant vi avkjørselen Teo hadde snakket om. Veien videre var om mulig enda dårligere, hadde det ikke vært for firehjulstrekken hadde vi blitt stående halvveis ut i ødemarka. Selv med firehjulstrekk ble vi stående like utenfor gårdsplassen til Teo, der hadde det hopet seg opp en god haug med snø jeg ikke kom meg over. «Det fikser jeg med traktoren så fort stormen har blåst seg ferdig. Huset er like oppi bakken, det klarer vi til fots.»

Kalde og slitne fant vi frem til huset, men det var et øyeblikk der jeg trodde vi hadde gått oss bort. Selv Teo virket forvirret der et lite sekund, selv om han nok aldri ville innrømmet det. Jeg fikk øye på et lys som viste seg å være fra kjøkkenvinduet, det var alt vi trengte for å komme oss inn i varmen. Vi trampet av oss snøen så godt vi kunne, så fant vi veien inn på kjøkkenet i det koselige, lille huset.

Mens vi dro av oss det våte yttertøyet hørte jeg en ukjent lyd bak meg. Jeg snudde meg rundt og fikk øye på en rullestol, i stolen satt en vakker kvinne! «Pappa!» ropte hun, «jeg var redd du hadde frosset i hjel der ute! Hva skjedde?»

Jeg stoppet og bare sto og stirret på denne skjønne skapningen. Hun hadde langt, rødt hår som bølget over ryggen hennes. De brune øynene smilte mot meg, jeg skjønte at hun ikke var så redd som hun hadde gitt uttrykk for. Hun så ut som en modell for norske eventyr, en Hulder som lokket til seg mannfolk og.. jeg la merke til at jeg hadde stirret på brystene hennes en stund. De var ikke veldig store, men de var definitivt til stede. Jeg hostet litt nervøst og fortsatte å ta av meg de våte klærne.

«Frank, dette er min datter, Ingrid. Ingrid, møt Frank. Han reddet meg etter at jeg hadde kjørt i grøfta med pickupen.»

«Hei Ingrid,» sa jeg.

Ingrid så opp på meg, «Hei Frank,» sa hun før hun snudde seg tilbake til Teo. «Jeg sa du skulle holdt deg hjemme, hvorfor måtte du ut i dette været? Du kunne dødd der ute!»

«Slapp av, lille ilder, alt er i orden. Jeg er tilbake nå. Så har vi fått en gjest! Jeg tror vi må holde oss innendørs til i morgen, så vi finner et rom til deg Frank.»

«Åh, dere må jo være iskalde begge to,» sa Ingrid. «Jeg skal fikse varm kakao til dere!» Hun rullet bort til det ene kjøkkenskapet og åpnet den øverste skapdøra. Jeg gikk bort til henne og spurte, «Er det noe jeg kan gjøre?»

Ingrid pekte opp mot den øverste hylla. «Kunne du hentet ned kakaoen og sukkeret for meg?» Jeg strakk meg opp og fant frem det hun trengte, i sidesynet så jeg at hun kikket bort på meg. «Takk skal du ha,» sa hun når jeg ga henne boksen med kakao. «Så kan du gjerne finne frem tre kopper og små tallerkener fra skapet ved siden av der du hentet kakaoen.» Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og begynte å dekke på kjøkkenbordet. Ingrid rullet bort til kjøleskapet og fant frem melken hun trengte. Så hentet hun en kjele fra underskapet og begynte å varme litt kakao til oss.

Vi satte oss ned ved bordet alle sammen. Ingrid fant frem noen deilige kanelboller som passet perfekt til varm kakao. «Dette er jo nesten som å være på kafé,» sa jeg. «Takk,» sa Ingrid, «jeg lagde bollene i dag tidlig.»

«De er fantastiske! Det er de beste kanelbollene jeg har smakt!»

«Ingrid er bakeren i huset,» sa Teo. «Hun må nesten ordne alt her, vi mistet moren hennes for en del år siden.»

«Ikke la deg lure av gamlefar, pappa fikser det meste han også!»

Der satt vi på kjøkkenet og koste oss, langt fra nærmeste nabo. Vi pratet om været, litt om politikk og alt som man prater om når man ikke har annet å gjøre. Jeg nevnte at jeg var nyskilt. Litt utpå kvelden begynte jeg å bli trøtt og kanskje litt overmodig, så jeg lente meg over mot Ingrid og sa «Tusen takk for den varme kakoen og de gode selskapet, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg også.»

Hun smilte så fint til meg, «Takk, Frank,» sa hun. Jeg fortsatte å kikke bort over på henne mens vi pratet, og jeg la merke til at hun ofte så bort på meg også. Det begynte å bli sent, så Teo unnskyldte seg og gikk til sengs. «Ingrid viser deg rommet ditt når dere legger dere, god natt begge to.» «God natt!» sa jeg og Ingrid i kor.

Når Teo hadde lagt seg foreslo Ingrid at vi satte oss i stua foran peisen. «Det er så koselig nå om vinteren, jeg bruker å sitte foran peisen og lese når pappa har lagt seg.» Stua var like koselig som resten av huset. Ingrid hadde tydeligvis gjort en jobb her, jeg kunne ikke tro Teo var så opptatt av å pynte opp. «Frank, kunne du løftet meg opp og satt meg i sofaen?» Jeg la forsiktig armene mine rundt Ingrid og fikk løftet henne over i den lille sofaen.

Jeg må ha vært litt for forsiktig, for Ingrid lo plutselig. «Du trenger ikke bekymre deg for at jeg skal gå i stykker. Bare ta godt tak i meg!» Jeg hentet teppet fra rullestolen og la det over bena hennes. Jeg satte meg ned ved siden av henne, snart satt vi tett inntil hverandre. «Fortell litt om deg selv da Frank. Hva driver du med til vanlig? Hvor kommer du fra? Hvorfor ser du sånn på meg?»

Jeg kunne kjenne varmen bre seg utover ansiktet, men jeg tror jeg klarte å unngå den verste rødmen. Jeg fortalte henne at jeg var 35 år gammel, at jeg drev et lite konsulentfirma i Kristiansand, men at jeg egentlig kom fra Vestlandet. Jeg fortalte litt mer i detalj om skilsmissen, og at jeg var på vei for å besøke en kamerat når jeg traff på Teo. Så tok jeg mot til meg og sa «..og jeg ser på deg fordi du er den vakreste jenta jeg noensinne har sett.»

Ingrid smilte forsiktig mot meg, «Vakrere enn eksen din?»

«Å ja, absolutt,» svarte jeg. «Eksen min var pen nok hun, men hun var aldri vakker slik du er. Du har en skjønnhet som lyser fra innsiden. Det er noe naturlig ved det, noe man ikke kan pynte seg til. Nå er det min tur, fortell meg om deg selv, og hvorfor ser du sånn på meg?»

«Jeg er 27 år gammel,» begynte hun, «jeg er singel og har aldri vært i et langvarig forhold. Rullestolen avsluttet kjærlighetslivet mitt før det begynte. Jeg ble skadet i en bilulykke når jeg var fjorten. Mamma ble alvorlig skadet og døde senere av komplikasjoner, pappa var ikke med når det skjedde. Jeg fokuserte heller på skolen og har gjort det bra så langt, jeg driver noen franchisebutikker i nærheten og passer på pappa, eller, vi passer på hverandre. Grunnen til at jeg ser på deg er todelt. Nummer en, jeg liker deg. Nummer to, vel, for å si det rett ut så har jeg aldri vært sammen med noen, og jeg har så lyst til å oppleve det med deg. Jeg er ikke uerfaren, jeg har et par fine dildoer som holder meg selskap, men når jeg så deg på kjøkkenet visste jeg at jeg måtte ha deg. Det kan være gaven din til meg!»

«Jeg må innrømme at jeg følte det samme for deg,» sa jeg, «men jeg var redd du ville le av meg.» Jeg la den ene armen over skuldrene hennes og dro henne mot meg. «Aldri,» sa Ingrid og lente seg mot meg. «Jeg er redd vi er like interessert i hverandre.» Hun lot armen gli over brystkassen min før hun fortsatte, «Du vet, selv om jeg sitter i rullestol har jeg fortsatt følelser, også seksuelle følelser. Sex foregår jo mye i hodet uansett, kroppsdelene er bare verktøyene vi bruker for å skape følelser.» Ingrid begynte å kysse meg på halsen. Jeg begynte å kneppe opp blusen hennes og lot hånden gli over de myke brystene. «Ta den av meg,» stønnet Ingrid. Jeg dro blusen av henne og fikk løsnet BHen, den forsvant mens vi fortsatte å kose med hverandre.

Hånden min gled over brystene hennes, jeg lot en finger sirkle rundt brystvortene før jeg kløp forsiktig i dem. Ingrid stønnet mot halsen min og vi begynte å kysse hverandre. Hun åpnet munnen og tungene våre sirklet rundt hverandre, jeg viste henne hvordan jeg likte å bli kysset, hun elsket det når jeg sugde på overleppen hennes. Ingrid lente seg tilbake, «Pappa burde ha sovnet nå, sett meg tilbake i stolen så skal jeg vise deg gjesterommet og sengen jeg vil du skal ta meg i.» Denne gangen gikk det mye bedre, jeg tok et godt tak rundt henne og satte henne på plass i stolen.

I det hun snudde stolen tenkte jeg, «Hun vil ha meg! En så vakker kvinne har lyst på meg, like mye som jeg har lyst på henne!»

Jeg fulgte etter henne ned gangen. Den første døren til venstre var visst mitt rom. Hun åpnet døren og jeg dyttet henne inn. «Er det greit om jeg tar en dusj først?» sa jeg, «Jeg er litt svett og sliten etter å ha vært ute.»

«Det er helt greit,» sa hun, «du finner alt du trenger på badet, det er rommet på den andre siden av gangen. Du trenger ikke klær etter dusjen, du skal ikke ha på deg noe uansett.»

«Går det greit med deg i mellomtiden?» spurte jeg.

«Jada, jeg venter på deg her. Jeg har en bok jeg kan lese imens.»

«Ok, da er jeg straks tilbake!» sa jeg.

Jeg nærmest ramlet inn på badet, tok en lynrask dusj og pusset tennene med det gode gamle tannkrem-på-fingeren trikset. Så brettet jeg et håndkle rundt livet og bar med meg klærne tilbake på soverommet. Ingrid satt og ventet på meg i rullestolen. «Du må hjelpe meg med å kle av meg,» sa hun, «jeg kan ikke bevege beina.»

Jeg satte meg på kne foran henne, tok ansiktet hennes i hendene og kysset henne forsiktig over hele ansiktet. Når kyssene nærmet seg leppene hennes dro hun meg inntil seg. Tungene våre utforsket hverandre, de sirklet, presset, gled.. vi slikket og sugde hverandre i et kyss jeg aldri har kjent maken til. Når vi endelig fikk nok falt hun sammen over meg, jeg holdt rundt henne og kunne høre at hun gråt forsiktig. «Hva er det?» spurte jeg. «Har jeg gjort noe galt?»

«Nei, tullingen, jeg er bare lykkelig. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette så innmari lenge. Nå har jeg ikke lyst til å gi slipp på deg. Ta av meg klærne!» Jeg kneppet opp buksene og dro dem av henne, da kunne jeg kjenne den varme duften av våt fitte. Hun var allerede klar for meg, den lille tuften av rødt hår glinset av saftene hennes. Jeg satte henne tilbake i stolen og lente meg tilbake. Jeg måtte bare stirre, hun var perfekt. Brystene hennes var harde og fine, brystvortene sto rett ut, de var lengre enn noen andre jeg hadde vært sammen med – og jeg elsket synet av dem! Bena hennes var tynne, men fortsatt veldig pene. Hun må trene mye, kroppen hennes var både stram og fin.

Ingrid holdt godt rundt meg når jeg løftet henne opp og bar henne bort til sengen. Denne gangen føltes det som om jeg hadde gjort dette for henne i årevis. Begge to skalv, ikke av redsel, men fordi vi begge hadde så lyst på hverandre. Hun kysset meg på ørene, i nakken, på munnen.. Håndkleet mitt løsnet og falt ned på gulvet i det jeg la henne ned. Hun stirret på meg, «Pe.. p.. pi..»

«Pikken min?» spurte jeg.

«Ja, pikken din, den er så vakker. Kan jeg ta på den?» Ingrid var ekstra våt nå, jeg kunne se saftene renne fra henne. Jeg satte meg over henne, rett over brystene hennes. Hun tok tak i pikken min med begge hender. «Den er så fin! Hvordan kan den være så hard og så myk på én gang?» Ingrids hender gled over pikken min, så begynte hun å dra på den, opp og ned. Forhuden min gled nedover pikkhodet, Ingrid så på med store øyne og dro den opp igjen, så ned, så opp..

Så stoppet hun mens forhuden ved dratt ned, hun stirret på pikkhodet. Tungen hennes strakte seg ut mot pikken min, så prøvde hun seg på et lite slikk mens jeg pulserte i hånden hennes. Ingrid lot så tungen gli over pikken som for å smake på den. Hun smilte, så begynte hun å jobbe skikkelig. Hun tok meg inn i munnen og sugde godt og lenge. Hun var et naturtalent! Før fem minutter var gått hadde hun meg dypt inne i munnen med nesen klemt mot magen min! Jeg kunne høre henne stønne av lyst hver gang jeg gled inn i munnen hennes.

«Nå må du snart stoppe ellers kommer jeg. Jeg vil ha mer av deg først.» Jeg trakk meg litt unna, noe hun tydeligvis synes var dumt, og la pikken min mellom brystene hennes. Så pumpet jeg inn og ut mellom de deilige puppene mens jeg viste henne hvordan hun kunne klemme de sammen for å gjøre det enda bedre.

Så var det Ingrids tur. «Jeg vil kjenne deg leke med fitta mi! Jeg har ikke følelse i beina, med akkurat der har jeg vært heldig! Bruk fingrene, slikk meg, gjør hva du vil!» Jeg var ikke vanskelig å be. Hun rant over av safter, så jeg spredde bena hennes og la pikken min mot fitta. Så lot jeg den gli over henne før jeg klasket den mot henne, hun skvatt til og stønnet høyt. Pikken min er ikke veldig stor, den er vel ganske nær det som er «normalen», men det var fortsatt vanskelig å få den inn i den stramme fitta hennes.

Jeg fikk pikkhodet såvidt inn i henne og lot den hvile litt der, Ingrid bruktene hendene til å dytte seg lenger inn på meg. Det at hun var så våt gjorde det litt enklere, når hun slappet av litt fikk jeg endelig presset meg lenger inn. Jeg kjente litt motstand der inne, så gled jeg plutselig helt inn. Hun stønnet under meg og skrek litt, «Det gjør vondt!» sa hun. Jeg stoppet opp og lot henne ta kontrollen. Hun trakk seg ikke bort, men vi hvilte litt sammen, pikken min pulserte inne i henne og jeg kunne kjenne at hun strammet seg rundt meg. «Prøv å slappe av litt,» sa jeg, «det blir bedre snart.»

Snart begynte hun å jukke mot meg, først sakte og forsiktig, så hardere og raskere. Hun begynte å stønne igjen, i glede denne gangen, ikke fordi det gjorde vondt. Jeg begynte å jobbe mot henne, helt til jeg kjente jeg ikke kom lenger inn. Hun ristet under meg, jeg skjønte at hun kom, og jeg følte orgasmen komme fra ryggraden.. plutselig så jeg et lysglimt foran øynene og så var alt hvitt.

Jeg kjente at jeg lå på rygg, når jeg kunne se igjen spurte jeg, «Hva… hva skjedde?» Det føltes som om hele hodet lå i tåke, jeg lå i en seng, ikke den samme senga, og jeg hadde sprutet sæd utover lakenet. Hva faen? tenkte jeg for meg selv.

Så hørte jeg en myk kvinnestemme over meg. «Bare slapp av. Du er på sykehuset. Du har vært i en ulykke.» Jeg snudde hodet for å se, der sto det en sykepleier! Hun holdt meg i hånden, eller, holdt meg rundt håndleddet. Hun sjekket pulsen min. «Så fint at du endelig er våken, pulsen din gikk i været rett før du våknet, og så fikk du spasmer. Hvordan føler du deg nå?»

«Hva mener du? Hva skjedde?» spurte jeg.

«Du har trolig hjernerystelse. Du har vært bevisstløs over en dag.»

«Over en dag! Hva har skjedd? Hvilken dag er det?»

«Du ble truffet av en møtende bil. En råkjører som ikke klarte å svinge unna. Bilen din ble kastet bakover og traff en mann du hadde stoppet for å hjelpe. Han brakk begge bena, men klarte seg heldigvis bra bortsett fra det. En annen bilist kom like etter og fikk ringt etter en ambulanse. Han du skulle hjelpe ligger i senga der borte, han blir nok liggende her en stund.» Jeg kikket bort på nabosenga, der lå Teodor – Teo!

Akkurat da kunne jeg høre en mekanisk lyd fra døra inn til rommet. Jeg prøvde å reise meg opp for å se, men klarte bare såvidt å løfte hodet. Der fikk jeg se en elektrisk rullestol komme trillende inn, og i den satt verdens vakreste jente – Ingrid! Sykepleieren gikk for å hente legen, og Ingrid kom bort til sengen min. I en myk stemme bare jeg kunne høre sa hun, «Etter det jeg har hørt du har sagt mens du lå her og holdt deg i hånden så håper jeg du blir frisk snart. Jeg vil oppleve det Ingrid i drømmene dine gjorde..»

Ingrid løftet dynen min og førte en hånd under pysjbuksa. Hun lot en finger gli over den klissete pikken min. «Jeg vil gi deg en orgasme på ekte! Jeg vil være gaven din!»