Vi hadde endt opp i sengen min, det vil si meg, kjæresten min Karoline og hennes venninne Hanna. Det var ikke planen, men Hanna hadde ingen steder å sove den natten, og da Karoline spurte meg om det var greit at hun krasjet hos meg sa jeg selvfølgelig ja. Jeg likte Hanna, hun var virkelig noe annet, som noe skapt av gud for å overbevise en gudløs mann.

Om jeg ikke hadde blitt overbevist før, hadde jeg i alle fall blitt det i kveld. Hun hadde lagt på seg noen kilo etter at hun sluttet å jobbe som modell, og alt fettet hadde beveget seg til de riktige stedene på kroppen. Karoline var også en jente som brakte interesse hos de aller fleste, men så klart var det annerledes. Jeg kjente til hver eneste millimeter på kroppen hennes, mens Hanna var uutforsket territorium, for ikke å si «ulovlig» for meg. Hanna var to år yngre enn meg og ett år yngre enn Karoline, det vil si 20, men med den elegansen hun hadde kunne hun lure hvilken som helst mann til å tro noe annet.

Klokken var kvart over fire på morningen. Vi drakk rødvin mens vi lå på sengen min. Det hadde ikke falt oss inn å sitte i stuen og ikke vet jeg hvorfor, ingen nevnte i hvert fall noe. Vinen smakte uvanlig god, og begge jentene var i godt humør. Jeg selv likte ikke å være oppe lengre enn til tre tiden, spesielt ikke hvis jeg ikke hadde tatt noe dop. Jeg var ikke særlig snakkesalig denne kvelden, men studerte heller hvordan jentene snakket med hverandre. Iblant la jeg inn en kommentar her og der, eller svarte på et spørsmål som var rettet mot meg, men det var det hele.

«Det er jævlig varmt her inne,» sa Hanna og dro av seg den hvite toppen sin og slengte den mot den andre enden av sengen. Det virket som om Karoline ikke merket det engang, selv om de satt tett inntil hverandre. Jeg begynte å la øynene mine gli over skuldrene og nedover magen hennes. Den var stram og trent, men ikke på en måte slik idrettsutøvere har, den var mer naturlig, som om den var skapt slik. Jeg skjenket jentene enda ett glass vin. Karoline klarte ikke lenger å holde overkroppen oppe. Jeg benyttet sjansen til å legge meg over henne. Vi begynte å kysse før brått hun dyttet meg av seg «ikke foran Hanna da!» sa hun, «nei da» sa jeg og så bort på Hanna, «jeg bryr meg ikke» sa hun, dere kan gjøre hva dere vil.

Hva betydde det? At jeg skulle knulle kjæresten min foran hennes
nærmeste venninne?

Jeg fortsatte å kysse Karoline. Jeg merket at Hanna la seg tettere inntil henne, og nå lå vi der med Karoline mellom oss. Endelig hadde jeg sjansen. Dette måtte jo bety at de var interessert? Jeg tok hånden min under dyna og begynte å dra av meg buksen. Pikken min føltes ut som en girspak, jeg måtte la hun kjenne på den. Det var nå jeg hadde muligheten. Jeg gned meg enda tette inn mot Karoline så hun kunne kjenne meg. Kyssene hennes ble mer intense, tungene våre gled over hverandre.

Forsiktig tok jeg hånden min fra Karoline til Hanna og kjærtegnet henne over armen. Å, som jeg ville ha de begge to. Først skulle jeg be Hanna se på at jeg slikket Karoline til hun kom, så skulle jeg penetrere Hanna mens de lå oppå hverandre. Alt var klart, Hanna tok hånden min. Så kjente jeg et hardt klask på armen min. «Hva er det du driver med!?» Det var Karoline sin hånd som grep om håndleddet mitt, «ingen ting» svarte jeg. «Ingen ting du liksom, du tar jo på Hanna! Du trodde ikke virkelig at vi skulle ha trekant med bestevenninna mi?» «Eh, nei.. eller kanskje jeg bare leste situasjonen feil, jeg vet ikke Karoline…» «Det føltes sånn ut hvis jeg skal være ærlig meg deg», svarte jeg med i en oppgitt tone. De begynte å le. Hva var dette for noe? Hadde de narret meg til å tro at vi skulle ha trekant? Å så jævlig dum jeg var. Så jævlig dum.

Kort etter reiste Karoline seg og sa hun måtte på do. Hanna fulgte etter. Jeg hørte lyden av vasken og latteren deres, men det var umulig å høre hva de sa der inne. Kanskje jeg skulle gå inn? Prøve på nytt? Nei det blir for dumt. Hvorfor skulle Hanna kle av seg hvis hun ikke ville noe mer? Og hvorfor sa ikke Karoline noe når jeg tok av meg buksen? Eller når Hanna på den ene siden og jeg på den andre siden tok på henne? Jeg hadde aldri vært så flau, og så opphisset på samme tid.

Kanskje jeg bare skulle ta av meg bokseren og begynne å runke? Jeg lå jo i min seng, de kunne ikke si noe.

Jeg kunne ikke sove med denne følelsen det var i hvert fall sikkert. Jeg måtte gå inn dit. Se hva de holdt på med. Kanskje Hanna hadde overtalt Karoline til å faktisk gjennomføre det? Kanskje jeg skulle klare det allikevel. Jeg nærmet meg baderomsdøren så stille så mulig. Jeg ville først høre hva de snakket om. «Det hadde jo vært helt sykt,» hørte jeg Karoline si. Jeg klarte ikke vente lenger, de hadde vært borte fra meg for lenge. Jeg måtte se dem. Jeg banket på døren. «Bare kom inn!» sa Karoline i en lett tone og dyttet døren åpen for meg. Der sto de begge to på det bitte lille baderommet mitt med bare plass til en liten vask, do og et dusjkabinett som var klemt i enden.

Hanna gikk ut og forbi meg tilbake på soverommet. Jeg grep sjansen til å være alene med Karoline og gikk inn på badet. «Jeg beklager det i sta, jeg tenkte ikke helt klart» sa jeg. «Det går fint sa hun, men du skjønner hvor rart det hadde vært for meg å ha sex med deg og bestevenninnen min?» «Ja selvfølgelig gjør jeg det, jeg tror ikke jeg hadde klart det selv engang, jeg vet ikke hva jeg tenkte med, jeg er litt full tror jeg, men veldig kåt det er jeg sikker på at jeg er.» Hun smilte og begynte å kysse meg først på brystet så nedover magen før hun tok tak i pikken min. «Sett deg her» sa jeg og dyttet henne mot doen. Hun satt seg på dolokket, tok hånden på nytt rundt pikken min og begynte å suge meg.

Hun var ikke særlig flink, men hun gjorde det med kjærlighet, jeg merket at hun elsket meg i hvert drag hun tok innover seg av meg. Problemet var først og fremst at hun ble fort sliten av å suge. Jeg tror problemet lå i at hun ikke brukte nok spytt. Hadde hun gjort pikken min ordentlig våt med spytt tror jeg sugingen hadde gått enklere for seg. Jeg hadde bedt henne gjøre det et par ganger, men det virker ikke som hun helt ville, så jeg lot det ligge. «Jeg vil ha deg inni meg» sa hun med et glødende blikk. Jeg kysset henne og presset tungen min inn i munnen hennes. Det føltes godt, kroppen hennes var varm og hun smakte av vin. «Jeg kan ikke knulle deg her,» sa jeg «det er for trangt, la oss gå i stuen.» «Hanna kommer til å høre oss» sa hun. «Jeg tror virkelig ikke at hun bryr seg om det, dessuten er jeg for kåt nå til å ikke gjøre noe med det.» Jeg tok hånden hennes og førte hun på sofaen min.

Det var en tynn vegg og en skyvedør som skilte stuen fra soverommet mitt i leiligheten min på 30 kvadrat. Jeg hadde heller ingen sovesofa, men en liten to-seter og en lenestol ved siden av. Jeg satte meg på sofaen. Stoffet kilte den nakne rumpen min. Karoline var rask til å sette seg oppå meg. Hun begynte å ri, men jeg merket at jeg ikke ville komme i denne posisjonen. Jeg måtte ligge over henne, eller bak, jeg måtte ha kraft, jeg var for full og pikken min hadde en tendens til å bli nummen når jeg hadde drukket mye. «Legg deg på magen over sofaen» sa jeg. Hun la seg ned kjapt og jeg plasserte meg på nytt inni henne. Her, akkurat her ville jeg begrave kroppen min. Inni henne, så langt jeg strakk.

Jeg begynte å ta i hardere for å avslutte, men sofaen begynte å dunke i veggen. Klokken var for mye til at jeg kunne vekke naboene med dette. «Jeg tror faktisk ikke jeg kommer til å klare å komme,» sa jeg, «ikke når vi må være stille, legg deg på ryggen, jeg vil slikke deg.» Hun la seg på ryggen og jeg begynte å slikke henne. Var det en kropp jeg kunne inn og ut var det hennes. Det tok ikke lang tid før lårene hennes begynte å få krampaktige sammentrekninger og jeg løftet hodet mitt opp mot hennes. «Det var godt,» sa hun og la hodet ned på sofaputen.

Jeg ble sittende på gulvet og strøk henne over ryggen. Noen minutter senere gikk det opp for meg at hun ikke kunne sove der. «Karoline, kjære, du må våkne.» Små, stønnende lyder kom ut fra nesen hennes. «Du kan ikke sovne her, det er ikke plass til meg.» «Jo det er jo det, bare legg deg inn til meg.» svarte hun, uten å åpne øynene engang. «Karoline nei, det er faktisk ikke litt plass engang, jeg kommer til å falle ned» «Ekim, gå inn på soverommet og legg deg er du snill, jeg ligger så godt, jeg vil ikke bevege meg nå.» «Hanna ligger jo der,» sa jeg, «vil du virkelig det?» «Jeg stoler på deg,» svarte hun og begravde resten av ansiktet sitt inn i puten.

En underlig følelse krøp fram i meg. Trøttheten forsvant, noe annet hadde tatt dens plass. Det var bare ett maks to skritt fra sofaen Karoline lå på til inngangen for soverommet mitt. Jeg må ha stått der i fem eller ti minutter og fundert over om jeg skulle gå inn. Jeg kunne ikke sove på gulvet, og Karoline nektet jo å flytte på seg, jeg må bare gå inn. Det første som traff blikket mitt var Hannas rumpe som hun hadde delt med dynen. Hun lå i en hvit silketruse som skapte en storm av følelser gjennom kroppen min. Jeg tok på meg underbuksen igjen, det ville vært for dumt å gå inn naken, men bukse kunne jeg ikke sove med. Det ville Karoline også forstå i morgen tenkte jeg for meg selv.

Hanna lå på den andre halvdelen av sengen, det vil si den som var lengst unna inngangen, men nærmest vinduet som lå like over senga. Jeg la meg forsiktig ned ved siden av henne. Søvn? Det kunne jeg bare glemme. Ikke mens Hannas rumpe poserte slik mot meg. Så nære at jeg enkelt kunne ta på den med bare et rykk, men da ville alle grenser være brutt. For nå lå Karoline der inne i stuen, bare noen meter bortenfor. Hun visste at jeg lå her inne, hun visste at hennes venninne lå her inne, men hun «stolte på meg.» Hva slags ting var det å si en situasjon som denne? Hun kunne jo enkelt bare ha lagt seg her selv. Reist seg opp og gått inn. Da hadde nok aldri denne kriblingen i kroppen min våknet, da hadde jeg nok bare ligget på min egen sofa med skam over det jeg hadde prøvd tidligere på natten.

Hanna vrikket ikke på seg, det virket som hun var i dyp søvn. Skulle jeg åpne opp vinduet? Det var jo tross alt varmt her, men ville det vekke henne? Jeg lente meg forsiktig over kroppen hennes strakte ut hånden mot karmen og dro den opp i en loddrett stilling. Det var alt som skulle til for at den skulle skyve seg utover noen centimeter, resten ordnet jeg med ett dytt mot selve vinduet. Hun lå der fortsatt i samme stilling, jeg krøp tilbake til min side av sengen.

Litt dyne, det måtte jeg vel også få? Det var tross alt min seng, men da måtte jeg snu meg mot henne, det vil si mot rumpen hennes med min framdel.

Jeg dro til meg litt av dynen i en slags protestlignende bevegelse, slik at om hun skulle våkne og reagere med forskrekkelse ville det heller virke som om jeg var irritert, snarere enn kåt. Jeg klamret meg fast i dynen, dro kroppen min nærmere hennes og dro den over meg. En vind, den må ha vært fra langt nord, for den var iskald og passet slett ikke inn i det været som hadde vært, braste inn i rommet. Hanna slengte hånden sin over ryggen for å få litt av dynen som jeg nå eide mesteparten av. Hun dro den mot seg, vinden den hadde tross alt berørt henne også hun søkte varme. Jeg, kroppen min og alt jeg hadde igjen – vi ble også dratt sammen med dynen inntil kroppen hennes.

I samme sekund løftet hun hodet opp fra puten og snudde seg rundt for å se hvem sin arm det var som lå over henne. «Hvor er Karoline?» hvisket hun til meg. «Hun sover inne i stuen, hun ba meg legge meg her» sa jeg. Hun snudde hodet tilbake og la den forsiktig ned på puten. Rumpen hennes, som jeg enda ikke hadde våget å klistre meg på, gjorde det for meg og inviterte meg inn, så langt inn jeg bare ville.

Jeg tok meg til rette dit hun hadde invitert meg og dro kroppen min søkende opp og ned rumpen hennes. Hun tok tak i hånden min og la den over brystene sine. Jeg fant en vei gjennom BHen hennes og klamret meg fast rundt de runde, perfekte puppene som om det var alt jeg hadde sett etter hele mitt liv. Lårene hennes, rumpen hennes, magen, halsen, jeg bet på øret hennes og begynte å kysse henne i nakken.

Hun tok tak i telefonen sin, åpnet notater, og begynte å skrive «Jeg vil dette jeg også, men hun kan aldri få vite om det.» Hun så på meg med et alvor i blikket, jeg meg avsky. Hvordan kunne hun skrive det? Ved å skrive det gjorde hun hele situasjonen så ekte, så virkelig som den kunne bli. Vi skulle ligge sammen, det hadde hun bestemt allerede nå, det var det jeg også ville, men hvorfor skrive det på den måten? Hvorfor skrive at du vil dette, jeg var jo ikke dum? Jeg kunne jo forstå det. Jeg hatet at hun skrev de ordene hun skrev, men det var ikke nok til å stoppe situasjonen, ikke enda.

Jeg dro av henne trusen og begynte å kjærtegne fitten hennes. Den var hårløs og våt. Så tok jeg hånden hennes og plasserte den på pikken min. Hun begynte å massere den sakte. Det var ikke slik jeg hadde forestilt meg følelsen kom til å være, men det var godt. Vi torde knapt å bevege oss i tilfelle en lyd skulle vekke Karoline. Hvorfor skulle det komme lyder fra soverommet når begge lå og sov? Sjansen var for stor for at hun kom til å sjekke hva som foregikk. Jeg prøvde å kysse henne, men det lagde for mye lyd og vi sluttet straks. Jeg tok derfor bare ut tungen min, hun smilte og tok ut sin smilende, det var lydløst på utsiden men avfyrte store raketter inni meg. Jeg måtte komme meg inn i henne på et eller annet vis, men hvordan skulle vi liksom klare det uten å lage en lyd? Jeg snudde hun rundt på magen og gled inn i henne med alt jeg hadde.

Aldri hadde denne bevegelsen gått så enkelt som nå, det var som om fitten hennes åpnet seg kun for meg, og jeg uten å engang kunne se den visste akkurat hvor jeg skulle plassere pikken min. Jeg kunne umulig bevege meg mer enn noen centimeter inn og ut av henne uten å lage lyder fra kroppene våre som slo i hverandre.

En gang, to ganger og tre, jeg klarte ikke holde meg lenger, det sprutet ut varmt og deilig.

Hun snudde seg mot meg og bet overleppen sin, jeg hadde kommet inni henne etter tre små rykk, men hun forsto vel at jeg hadde knullet Karoline i en halvtime der inne uten å kunne avløse meg? Jeg var enda inni henne, jeg ville være her så lenge som overhodet mulig, så lenge pikken min var hard nok og så lenge fitten hennes åpen. Men det var for risikabelt, det visste hun, det visste jeg også. «Skal jeg hente et håndkle til deg?» spurte jeg. Hun ristet forsiktig på hodet, reiste seg opp fra sengen, tok på seg undertøyet sitt igjen og forlot rommet. Jeg hørte at hun trakk ned på doen og noen sekunder senere var hun tilbake i sengen.

Jeg våknet av en lyd som måtte være Karoline. Jeg kunne høre at hun hadde stått opp og var på vei inn mot soverommet. Armene mine lå rundt Hanna enda, vi hadde sovnet i skje. Hjerte mitt begynte å hamre hardt mot utsiden av brystet, som om det ville ut, som om det ikke klarte dette lenger. Jeg snudde meg rundt raskt uten å åpne øynene, for gjorde jeg det og oppdaget at hun allerede var i rommet så hadde hun tatt meg i akten. Hva om hun hadde glemt det hun hadde sagt i natt om at jeg kunne legge meg her? Hva om hun hadde hørt noe, men ville vente til morgenen med å konfrontere oss? Hva om…

«Våkne! Våkne! Dere!» Hun knipset manisk med fingrene over ansiktet mitt. Jeg åpnet øynene. Hun var stresset. «Jeg er sent ute! Jeg skulle møte Cathrine klokken 11!» Sent ute? Hun kommenterte ikke engang at jeg lå her, hadde jeg virkelig hatt så flaks? Jeg snudde meg mot Hanna som lot til å ha nettopp våknet. Det stemte jo ikke, for jeg hadde merket at hun også dyttet seg bort fra meg i det samme lydene fra stuen begynte. «Sov du her i natt?» sa hun mens hun så på meg. For en falskhet tenkte jeg, rett foran sin beste venninne. «Ja jeg fikk ikke plass på sofaen og Karoline ville ikke … «HALLO! Vi må kjappe oss ut, Cathrine må komme seg hjem så hun kan komme seg på jobb!» skrek Karoline til oss og avbrøt det lille skuespillet jeg og Hanna holdt på med. «Ja herregud, la oss gå, nå med en gang.» sa jeg.

Ukens novelle er innsendt av «Didrik».