Han var omkring tredve somre gammel, hadde en høy stilling i oljebransjen og et respektabelt hjem et stykke utenfor byen. Likevel hadde han bestandig bodd alene. Jobben tilsa at han måtte det. Iallfall var det det han sa. Han knyttet slipset, fant dokumentmappen og gikk ut i Mercedesen.

Hun var søt, studerte medisin og bodde sammen med en venninne i en koselig liten leilighet. I dag hadde hun fri og tenkte seg ned på stranden ettersom været var enestående. I lommen på shortsen hadde hun, foruten mobiltelefonen og en pakke tyggis, en skumgummibit som lignet en liten hund. Hun tok med det nødvendige og satte seg på sykkelen.

De hadde aldri møtt hverandre, visste ikke engang om hverandres eksistens. Om en av dem hadde ramlet ned i en bresprekk eller tatt en overdose ville ikke den andre registrert det engang. Slikt skjedde jo hver dag. Men da ville de aldri møtt hverandre. Men det visste jo ingen av dem. At de kom til å møtes. I dag.

Hun hadde all verdens tid og syklet rolig mot stranden mens hun fantaserte om det ene og det andre. Han hadde som vanlig dårlig tid og kjørte i overkant av hva den svingete vegen tillot. Foran seg kunne han se det fotgjengerfeltet hun skulle over. Hun var ikke å se. Da han var om lag femti meter fra fotgjengerfeltet fikk han øye på henne. Han bremset. Hun bremset.

Han løp ut av bilen og så henne ligge med ansiktet ned mot asfalten. Da han snudde henne så han til sin lettelse at hun var bevisst og bare hadde mindre skrubbsår på kinnet. Hun ble liggende. Han knelte over henne og kikket rett inn i de blå øynene. Angsten i øynene hans gjorde henne rolig. I et ubevisst forsøk på å berolige ham, reiste hun seg halvveis og kysset ham. Det var som om hun gav ham sin gode tid med det kysset. For første gang på år kjente han en indre ro. Lettelsen over at hun var uskadd sammen med den omsorgen hun nå viste slapp fri så mange følelser han nesten hadde glemt at han hadde.

Hun hadde ikke fått annet enn et par skrammer. Likevel gjorde hun ingenting for å stoppe ham da han løftet henne opp på det varme panseret på bilen. Han strøk henne gjennom håret, ned langs siden og ned til baken. Leppene deres møttes nå for andre gang. Uten tegn til å avslutte kysset og med hendene hans under seg, løsnet hun sakte beltet hans. Først da hun stakk en hånd inn, la han merke til hvor stiv han var. Med varme, kjærlige fingre begynte hun å beføle ham.

Det var som om resten av verden ikke eksisterte da hun lot hånden hans glid opp langs låret, inn under shortsen og videre inn. Der inne var det varmt og deilig vått. Han fingret henne. Først sakt, men bestemt. Etter hvert hardere. Hele tiden jobbet hun der inne bak buksen. Hun lengtet etter å kjenne ham inne i seg. Han, på sin side, kunne nesten ikke holde ut lysten etter å trenge inn i henne. Komme så nær som overhodet mulig.

Han stakk den andre hånden opp under toppen hennes og kjente på de faste brystene. Hun strakte armene opp så han kunne kle av henne. Deretter lettet hun på rumpen så han fikk av henne nedentil også. Med ett satt hun naken fremfor ham. Naken og deilig. Nå drog hun av ham buksen, bøyde seg smidig ned og tok den stive penisen hans i munnen. Lenge sugde hun ham slik. Dypt og inderlig. Det var så lenge siden og han måtte virkelig konsentrere seg for ikke å komme i munnen hennes hvilket sekund som helst.

Etter en tid bøyde hun seg opp igjen, slengte bena rundt livet hans og drog han inntil seg. Hele henne lyste av velvære da han trengte inn i henne. Hun la hodet tilbake og lot ham knulle henne som han ville. Panseret var fortsatt varmt og behagelig å ligge på. Hun elsket å ha ham inne i seg. At han tok henne slik. De holdt på en evighet. Helt til hun kom så stønnene hennes gav gjenlyd i skogen.

Han var sliten, hun fullstendig utslitt, men de fortsatte å knulle. Panseret var blitt helt vått av saftene som rant ut av henne. Han kom mens han beundret den perfekte kroppen hennes. Masse sprutet han inn i henne. Fylte henne. En liten stund ble han liggende over henne på bilen. Så sa hun at hun måtte gå. Selv om hun ikke måtte noe som helst. Hun skulle til stranden. Være der helt til kvelden og lurte på om han ikke ville komme etter arbeidet. Han var ikke ferdig før sent, etter at det var blitt mørkt, men det gjorde ikke noe.

Da han kom til stranden var hun borte. Innerst inne hadde han nok regnet med det, men skuffelsen ble ikke mindre av den grunn. Han satte seg i sanden og trakk bena opp under seg. Ble sittende å se utover det mørke, urolige havet. Der ute et sted fløt det en liten skumgummihund. Men det så ikke han. Og hadde han sett den hadde det ikke spilt noen rolle.

Sendt inn av «Jon».
Ønsker du at vi publiserer din novelle?
Send den til tonje@nytelse.no .
Alle publiserte noveller blir belønnet med et gavekort på 500kr.